Arbeidsprosess

En systematisk og økologisk tenkning (jf. Bronfenbrenner) er grunnleggende for institusjonens tilnærming og behandling av unge mennesker med sammensatt problematikk.

Kartlegging

Under den første perioden av oppholdet kartlegger institusjonen nettverkets og beboerens ressurser, problemområder og ønsker for oppholdet. Enhetsleder inviterer tidlig i oppholdet beboerens foresatte/foreldre til et møte for å kartlegge familierelasjonene, samt påbegynne en kartlegging av deres beskrivelse av ressurser, utfordringer og mål. Deretter kartlegges holdningene til andre sentrale aktører rundt beboeren (skole, BUP og signifikante andre). Institusjonen utarbeider også et nettverkskart og genogram.

Målstyring

Resultatet av kartleggingen er, sammen med tiltaksplanen, styrende for utformingen av konkrete mål i målstyringsplanen.

Målene skal være (SMART):

Spesifikke
Målbare
Akseptert av flest mulig
Realistiske
Tidsbestemte

Målene må samtidig være mulig å evaluere. I det evaluerbare ligger kvalitetssikringen av målet. Målstyringsplanen inneholder behandlingsmål, løpende tiltak og korttidstiltak, samt evaluering av mål og tiltak for den enkelte beboer. Observasjoner knyttet til målene vises som registreringer i et statistisk program som med grafer synliggjør utviklingen på relevante målområder. Hovedmålene evalueres av ansvarsgruppen på bakgrunn av forarbeider gjort ved institusjonen på overlappsmøter og sammen med den aktuelle beboer. De konkrete tiltakene under hvert mål evalueres ved overlappsmøter i vaktrapporten. På bakgrunn av vurderinger tatt ved disse overlappene, opprettholdes eller justeres tiltakene i forhold til individuelle utviklings- og endringsmål. Små Enheter evaluerer målstyringsplanen 4 ganger i året. Evalueringen av målstyringsplanen sendes oppdragsgiver som kvartalsrapport.

Miljøterapi

Miljøterapien er en behandlingsform som benytter aktiviteter og ”her-og- nå” situasjoner for å skape en ønsket endring. Endring av tanker, følelser og atferd er viktig når de skaper stort ubehag og konflikter for barnet selv og barnets omgivelser. Miljøterapien blir ofte først virksom etter at man har etablert en trygg relasjon.

Personalet skal fremstå som forutsigbare, tydelige og trygge voksne, som følger opp avtaler og planer og dermed bidrar til å opprettholde en god struktur på enheten.

På denne måten blir miljøterapeutene gode rollemodeller for beboerne.

I miljøterapien settes ulike mål for og med hvert enkelt barn, men ofte handler den om:

å gi barnet en opplevelse av mestring
å lære barnet og uttrykke egne behov
å skape en struktur på dagen
å øke selvinnsikten
å gi innsikt i hvordan barnet påvirker og påvirkes av andre

Miljøterapeutene benytter metoder som innebærer trygging og omsorg, løsnings- og mestringsfokusert tilnærming, støttende holdninger og resursfokus, samt fokus på lek og fysisk. Negativ atferd møtes i utgangspunktet med liten oppmerksomhet (ignorering av uønsket atferd) og personalet er bevisste på effekten av lav EE-faktor (Ekspressed Emotions).

En terapeutisk metode som regelmessig benyttes er at terapeutene deler opp oppgaven beboeren skal utføre i små enheter, og lar beboeren gradvis ta mer og mer ansvar selv. Belønningssystemer brukes der det vurderes som hensiktsmessig: Forsterkning av ønsket atferd og logiske konsekvenser for klare brudd på regler. Motivasjonssystemene er avtalebaserte. Belønningssystemene er individuelt tilpasset. Det legges vekt på positiv forsterkning av ønsket atferd, men ”time-out” og liknende sanksjoner kan benyttes der det er forståelig for beboeren.

Nettverksarbeid

I tillegg til et systematisk miljøarbeid i institusjonen, arbeider miljøterapeutene med tilrettelegging av alle arenaer der beboeren ferdes; familie, venner, lokalmiljø, BUP og skole. Personalet bruker således beboerens naturlige miljø som den sosiale rammen for å skape positive endringer.

Det legges særlig vekt på familie- og skolearbeidet hvor de foresatte og skolen regelmessig blir tatt med på drøftelser. Foresatte blir tilbudt informasjon og veiledning fra institusjonen, det være seg fra primærkontakten, enhetsleder og/eller fra psykiater.

Institusjonen har erfaring med at tett kontakt med beboerens foresatte ikke bare er viktig for de foresatte, men også for å fremme en positiv utvikling for beboeren under oppholdet.

Sentralt er også institusjonens kontakt og oppfølging av beboerens skoletilbud. Institusjonen tar aktivt del i å etablere et egnet og godt tilpasset skole- eller dagtilbud til beboerne. Institusjonen har regelmessig møter med skolen, og har gjerne ukentlige samtaler med en kontaktperson ved beboerens skole. Institusjonen veileder skolen regelmessig om hvordan møte beboeren i utfordrende situasjoner. Hver enhet har en egen skoleansvarlig.

BUP er ofte en sentral aktør i ansvarsgruppen til beboeren og blir regelmessig involvert i institusjonens vurderinger rundt valg av miljøtiltak. Enhetens psykiater har et hovedansvar for å koordinere samarbeidsformen mellom institusjonen og BUP, R-BUP og psykiatriske akuttenheter (sykehus).

I overlappsmøter utarbeider miljøpersonalet regelmessig årsakssirkler for å forstå en utfordring i et mer helhetlig og systemisk perspektiv.

Mentalisering

Mentalisering kan beskrives som evnen til å se seg selv utenfra, og se andre innenfra. Mentalisering betyr å kunne forstå sine egne og andres misforståelser. Svekket mentalisering gjør at det er fort gjort å misforstå og å bli misforstått. Å misforstå og å bli misforstått kan utløse sterke følelser, som igjen kan føre til tilbaketrekking, fiendtlighet, avvisning, maktmisbruk og symptomøkning.

Miljøterapeuten inntar en åpen og undrende holdning til klientens opplevelse, samtidig som man åpner sitt sinn for klienten. Det betyr å snakke høyt om hva man tenker og føler når man er sammen. Det betyr at man generelt retter mer oppmerksomhet mot opplevelser enn de ytre fakta ved en hendelse. Læring skjer i meningsfulle sammenhenger og i gode relasjoner.

Mentalisering gir klienten mulighet til å skille indre fra ytre realitet, fysiske erfaringer fra mentale, samt egne tanker og følelser for kommunikasjon med andre. Mentalisering er en form for emosjonell kompetanse. Mentalisering gir oss hjelp til å regulere følelser og for å forme vår forståelse av oss selv og andre. Mentalisering er derfor helt sentralt i kommunikasjon og i relasjoner.

Gjennom miljøterapeutens mentaliserende holdning lærer klienten å forstå seg selv, andre mennesker og den sosiale verden. Gjennom en bedre forståelse av sitt eget sinn, sammen med gjentatte erfaringer av at miljøterapeuten klarer å håndtere og regulere sterke følelsesmessige tilstander, lærer klienten å roe og regulere seg selv. Personlig vekst skjer innenfra med hjelp av relasjon til miljøterapeuten.

Vi mener at økt bevissthet i forhold til mentalisering vil bidra til økt forståelse for våre klienters livsproblemer og uttrykksformer, samtidig som denne bevisstheten setter oss i stand til å øke relasjonen mellom oss som terapeuter og våre klienter. Mentalisering har mye å bidra med i arbeidet for våre klienter der skolevegring, uro, ADHD, rus, spiseproblemer og selvskading er en del av problematikken.

Et faglig klima preget av undring og nysgjerrighet, hvor åpenhet er vesentlig. Mentaliserende holdning og handling skal prege vårt møte og vårt samvær med våre klienter.

Risk-team

Institusjonen har en gruppe medarbeidere som innehar god kompetanse på risikovurderinger og utarbeidelse av tiltak som samsvarer med risikovurderingene.

Risikovurderingene skal både omhandle ungdommene individuelt samt en utvidet vurdering av arbeidsmiljøet, med fokus på risiko for vold og trusler.

Det foretas systematisk arbeid med identifisering og oppfølging av risikofaktorer for vold og trusler, både overordnet for institusjonen og for hver avdeling
Psykiater skal i samarbeid med Bedriftshelsetjenesten bistå risk-team med opplæring og veiledning
Ved lavere risiko skal det vurderes risikoreduserende tiltak. Ved middels til høy risiko er det påkrevd med risikoreduserende tiltak. Tiltakene implementeres i en handlingsplan, med ansvarlige og tidsfrister for gjennomføring
Risk-team utarbeider en håndteringsplan (sikkerhetsplan) for de ungdommene som har en moderat eller høy voldsrisiko

Risk-team benytter følgende verktøy:

V-RISK-10 og Voldsrisiko-sjekkliste for ungdom. Brukes ved inntak for alle ungdommer, samt ved endret risikobilde som følge av hendelser med vold og/eller trusler under oppholdet
SAVRY, strukturert vurdering av voldsrisiko for ungdom. Skal brukes ved moderat og høy risiko ved V-Risk-10 og sjekklisten, dvs. etter voldshendelser og alvorlige trusler
SOAS-R, registreringsskjema for aggressiv atferd. Skal fylles ut etter enkeltepisoder med vold og trusler

Der det er behov for mer inngående vurdering henvises ungdommen til psykiatrien.

Kontakt med barnets foreldre/foresatte

Vi oppdaterer foreldre/foresatte regelmessig og sørger for å holde god kontakt med hjemmet i de tilfellene der dette er mulig og til barnets beste.

Det utarbeides en egen kontaktplan mellom avdelingen og foreldre/foresatte. Det er vanlig at avdelingens medarbeidere tar kontakt to dager per uke, ved avslutning av hver vaktturnus (søndager og onsdager). Innholdet i informasjonen som gis barnets familie er avhengig av variabler som plasseringsvedtak, fylkesnemndsvedtak, tiltaks- og omsorgsplanen, andre føringer fra barneverntjenesten, barnets alder og uttrykte ønsker m.m.

Normalt involveres barnets foreldre i markeringer av høytider, bursdager og ferieplaner. Involveringen kan omhandle planlegging av samvær med foreldrene i en ferie, planlegging av bursdagsfeiring med både foreldre og personal, planlegging av julefeiring med kun personal, men hvor foreldre får komme med ønsker til gjennomføringen av høytiden.

Det er vanlig å planlegge gjennomføring av ferier og høytider i ansvarsgruppen hvor foreldrene deltar. En måte å planlegge ferie for et barn med store utfordringer kan være å utarbeide et mål som omhandler dét å gjennomføre ferie uten store konflikter. Ansvarsgruppen bidrar dermed i utformingen av både mål og tiltak, samt at de ulike aktørene i gruppen kan bidra til at målet som alle har blitt enige om blir oppnådd.